17. februar
Å bære budskapet, ikke den rusavhengige

”De kan analyseres, veiledes, resonneres med, bes for, trues, slås og sperres inne, men de kommer ikke til å slutte før de selv vil.”
Basic Text, s. 64

Kanskje en av de vanskeligste sannhetene vi må se i øynene i vår tilfriskning er at vi er like maktesløse overfor andres avhengighet som vi er overfor vår egen. Vi kan tro at siden vi har opplevd en åndelig oppvåkning i våre egne liv, så burde vi være i stand til å overtale andre rusavhengige til å finne tilfriskning. Men det er grenser for hva vi kan gjøre for å hjelpe en annen rusavhengig.

Vi kan ikke tvinge dem til å slutte å bruke. Vi kan ikke gi dem resultatet av trinnarbeid, eller vokse for dem. Vi kan ikke ta bort deres ensomhet eller deres smerte. Det er ingenting vi kan si som kan overbevise en redd rusavhengig til å bytte avhengighetens kjente elendighet med tilfriskningens skremmende usikkerhet. Vi kan ikke gå under huden på andre mennesker, endre deres mål, eller bestemme hva som er best for dem.

Men hvis vi avstår fra å prøve å bruke denne makten overfor andres avhengighet, kan vi hjelpe dem. De kan vokse hvis vi tillater dem å møte virkeligheten, selv om den kan være smertefull. De vil oppleve mer fremgang i forhold til egne mål så lenge vi ikke prøver å gjøre ting for dem. De kan bestemme over sine egne liv, forutsatt at vi kun bestemmer over våre liv. Hvis vi kan akseptere alt dette kan vi bli det vi er ment å være: bærere av budskapet og ikke den rusavhengige.



Bare for i dag:
Jeg vil akseptere at jeg er maktesløs ikke bare overfor min egen avhengighet, men også overfor alle andres. Jeg vil bære budskapet, ikke den rusavhengige.



 

 

Copyright© NA World Service, Inc. All Rights Reserved